Nå er det jul!

Nå har julen endelig kommet og vi har fått i oppgave å oversette sangen "Do they know it's Christmas time at all?" til nynorsk. Den er skrevet av Bob Geldof og Midge Ure. Sangen er laget i 1984 for å tjene inn penger til sultkatastrofen i Etiopia. Den originale versjonen ble produsert av Midge Ure og gitt ut av Band Aid.

Veit dei at det er juletid i det heile?

Det er juletid,

Det er ingen grunn til otte.

I juletida, slepp vi inn ljoset og forbannar skuggen

Og i vår privilegerte verd kan vi spreie eit smil av glede
Kast armane dykkar rundt verda i juletida.

Men sei ein bøn, be for dei andre.
I juletida er det hardt, men når du har det gøy,
Er det ei verd utanfor vindauget ditt
Og det er ei verd av frykt og angst,
Kor det einaste flytande vatnet er det bitre stikket av tårar
Og julebjellane som kimar der er dei klinagnde klokkene av fortaping
Vel, takk Gud i kveld for at det er dei og ikkje deg.

Og det vil ikkje snø i Afrika denne jula

Den finaste gova dei vil få i år er livet.

Åhh..

Kor ingenting noko gong veks

Ikkje noko regn eller elver som flyt

Veit dei at det er juletid i det heile?

Dette er til deg, reis eit glas for alle
Dette er til dei, under den brennande sol
Veit dei at det er juletid i det heile?

Mat verda...
Mat verda...
Mat verda...
Let dei vite at det er juletid igjen
Mat verda
Let dei vite at det er juletid igjen


Her kan du høre sangen på engelsk:


(Julebilder hentet fra: Flickr)

6 ord kan fortelle mer enn 1000..

Mikronovelle er et nytt begrep for meg. Det er en novelleform der du kun skal bruke seks ord for å skape en fortelling. Etter min mening kan det å skrive en slik type novelle være kjempe vanskelig, men samtidig velig lett. Om man kan finne de rette ordene til å fortelle det man vil fortelle, passer det veldig bra å skrive en mikronovelle.
Jeg har lest en artikkel fra A-magasinet, der Dag Evjenth utaler seg. Han sier til A-magasinet at ungdommer kanskje greier å formulere seg bedre på denne skrive måten på grunn av sms og reklametekster. Personlig mener jeg at det han sier ikke stemmer. På sms skriver man som oftest ikke meningsfulle ting. Altså mener jeg at hvis man skal sammenlikne mikronovelle og sms, mener man at en mikronovelle ikke forteller noe betydningsfullt.
Jeg synes at denne måten å skrive på virker både morsom og annerledes. Vi får ofte beskjed om å skrive lange noveller med mye innhold, men dette går ikke her. Det skal kun være seks ord og det betyr at mye må utelates. Dette åpner for mange måter å tolke en mikronovelle på. Med så få ord, får man ikke utdypet hva man mener.

Her kan du lese mitt første forsøk på å skrive en mikronovelle:

Kjærlighet og vennskap hånd i hånd.

(Bildet er hentet fra: Flickr)

Filmen du sent vil glemme

Flammen og Citronen er en dansk krigsfilm som du så absolutt bør se. Det er en storslagen film som både er imponerende og spennende. Den ble gitt ut like før den norske filmen ”Max Manus” og er, etter min mening, like så god som den.

Handlingen foregår i København i 1944. Det er krig og flesteparten av befolkningen holder seg i ro, i håp om at krigens onde dager snart skal være over. I filmen møter vi Bent Faurschou-Hviid (Thure Lindhart) og Jørgen Haagen Scmith (Mads Mikkelsen). De går under navnene Flammen og Citronen, og er to av motstansbevegelsens beste mordere.

Oppdragene får de fra London via sin lokale sjef, og de utfører dem med iskald prestasjon. Jobben deres går nemmelig ut på å drepe dansker som jobber for tyskerne. Gjennom hele filmen vipper de mellom å være helter og forrædere, og de får begge erfare at det ikke er lett å skille mellom venn og fiende.

Persolig mener jeg at dette er en engasjerende og innholdsrik film. Når skuespill, kulisser, kostymer og fotografering sitter som et skudd, er det vanskelig å tro at filmen ikke er filmet i 1944. Den er veldig troverdig og dette gjør at det blir enda mer spennende å følge med. Filmen gir oss forskjellige sider og serverer ikke en ren heltehistorie, noe jeg liker veldig godt. Dette viser at det fantes forrædere på begge sider av krigen.

Flammen og Citronen er regissert av Ole Christian Madsen. Filmen er basert på virkelige hendelser fortalt av øyevitner som opplevde Bent Faurschou-Hviid og Jørgen Haagen Schmith under krigen. Begge døde i oktober 1944 av aksjoner rettet mot dem av Gestapo.

Om du ikke har sett filmen, bør du virkelig få gjørt det. Det er nemmelig en film du sent vil glemme.

Her kan du se den offisielle traileren:


(Bildet er hentet fra http://www.oslokino.no/)

Storslagent av Tore Renberg!

Jeg har lest boken ”Pixley Mapogo” av Tore Renberg. Boken ble gitt ut av forlaget Oktober i september i år. Det er den fjerde boken om Jarle Klepp som nå har blitt 35 år gammel. De aller fleste kjenner nok denne sjarmerende, men nok så uheldige karakteren fra filmen og boken ”Mannen som elsket Yngve”.

Jarle jobber som kulturjournalist i Stavanger Aftenblad, og sammen med kompisene, Helge Ombo og Hasse Ognatun, er han på Øyafestivalen for å anmelde gjenforeningen til sine store helter. Det er The Smiths som skal spille konsert og Jarle er i lykkerus av å få et slikt oppdrag som dette, han har nemmelig høye ambisjoner på vegne av sin egen aviskarriere. Ting ender ikke helt som Jarle har drømt. Han befinner seg i konsertområdet og det er bare minutter om å gjøre før bandet begynner å spille. Så skjer det ... han er vitne til noe han aldri burde ha sett, og etter dette går ingenting som planlagt. Det store spørsmålet er hvem denne Pixley Mapogo egentlig er..

Handlingen er fortettet, der alt skjer i løpet av noen få timer en kveld i august 2007. Boken tar opp temaer som forholdet mellom far og datter og hvordan man skal forholde seg til de fremmedkulturelle. Det er absolutt en nyskapende og aktuell bok. Etter min mening er denne boken noe av det morsomste jeg har lest av Tore Renberg. Jeg har lest alle bøkene om Jarle Klepp og jeg må nok ærlig innrømme at ”Pixley Mapogo” har blitt favoritten min. Virkelig en storslagen bok. Jeg vil så absolutt anbefale den for alle og en hver. Det er en bok du vil kjenne deg igjen i, du vil le, kanskje felle en tåre og ikke minst vil du kose deg med den. Det er faktisk en bok jeg godt kunne ha lest en gang til.

(Bildet er hentet fra: http://www.oktober.no/)

Norskfaget og meg

Hva jeg mener om norskfaget er vanskelig å si. Det er vanligvis ikke noe jeg går rundt og tenker på, men nå som jeg gjør det finner jeg ut at forholdet mitt er nok som folk flest sitt. Norsk er morsmålet mitt og jeg snakker det hver eneste dag, så selvfølgelig betyr det mye for meg. Jeg tenker på norsk, drømmer på norsk, skriver på norsk og ikke minst snakker jeg på norsk. Rettere sagt: alt skjer på norsk!

Norsk er et av hovedfagene mine på skolen. Faget har fulgt meg helt siden førsteklasse på barneskolen der vi lærte å skrive en og en bokstav i alfabetisk rekkefølge. Dette var en stor utfordring da, nå går det som en selvfølge. Utfordringer er det mange av i dette faget og nynorsk er virkelig en av dem. De aller fleste elever er imot nynorsk, noe jeg må si meg enig i. Etter min mening er det helt greit å ha nynorsk, men jeg skulle veldig gjerne vært foruten.

Når det gjelder skriveoppgaver i norskfaget synes jeg dette er nokså greit. Personlig liker jeg best når vi får oppgaven eller emnet en god stund i forkant. Da kan det ligge baki hodet mitt å lure en liten stund før jeg setter meg ned for å finne ut mer om emnet. Dette er selvfølgelig lettest når jeg skal skrive en artikkel, for da kan jeg tenke meg til noen av oppgavene vi kan få. Derimot ved novelle skriving eller andre type skjønnlitterære tekster er ikke dette like enkelt. Fantasi er noe jeg virkelig ikke eier, så derfor foretrekker jeg best å skrive artikkel.

Det at vi nå har startet med blogging i norskfaget har jeg delte meninger om. Jeg har alltid likt å titte rundt på andres blogger, men jeg har aldri hatt noe ønske om å blogge selv. Det kan nok bli en utfordring, men det er en utfordring jeg ønsker å mestre.

(Bildet er hentet fra: flickr)

Da er vi i gang da..

Hei hei!

Vil bare si at dette kommer til å bli en skolerelatert blogg som jeg vil bruke i forbindelse med norskfaget. Jeg går nemmelig på Sandvika vgs der vi har fått i oppgave å lage en blogg. Vi kommer til å få oppgaver der svarene våres skal publiseres og legges ut. Det kommer flere innlegg etter hvert, så det er bare å følge med ;P

(Bildet er hentet fra Flickr)