Det norske språket er stadig i endring. Vi låner ord litt herfra og derfra, men mest av alt fra det engelske språket. Til hverdags er vi omgitt av engelske ord og uttrykk. Vi både hører, ser, leser og skriver engelsk svært ofte. Den delen av den norske befolkningen som bruker mest engelske ord, er nok helt sikkert ungdommen. Den eldre generasjonen tar også disse utenlandske ordene mer og mer i bruk, men ikke i fult så stor grad som de unge. For å bruke disse låneordene er det nødvendig å vite hva de betyr. Eller så mister det lånte ordet sin betydning, og det blir derfor ingen mening i å bruke det.
Noen låneord har blitt så vanlige at de til og med brukes oftere enn det norske synonymet. Eksempler på dette er shorts, caps og keeper, samt forkortelsen PC. De færreste av oss bruker ordene skyggelue og personlig datamaskin. Slik er det bare. Vi Bruker norsk og engelsk om hverandre. Det er nesten slik at det er rart å høre det norske ordet, fremfor det engelske.
Grunnen til at disse engelske ordene kommer inn i det norske språket, er mye på grunn av den økende kommunikasjonen på tvers av landegrensene. Mange av oss er daglig inne på internett der man både leser, skriver og hører engelsk. Det å bruke engelsk gjør det lettere for andre, som ikke er norske, og forstå deg. Det er nok derfor disse ordene sniker seg inn i språket vårt. De er mer internasjonale, og forståelige for alle. TV er også en stor påvirker til alle disse låneordene. En vanlig titting gjennom de norske kanalene kan for eksempel se slik ut: ”Two and a Half Men”, ”The King of Queens”, ”One Tree Hill”, ”Gossip Girl”, ”Friends” og mye, mye mer. Vi omgis rett og slett av engelske ord og uttrykk hele tiden.
Personlig er nok ikke jeg en av de som låner flest ord. Jeg synes det er viktig at Norge holder på språket sitt, for det er en stor del av kulturen vår. Samtidig mener jeg at det må være lov å låne litt herfra og derfra. Litt miksing i språket gjør at vi kommer oss nærmere andre land og kulturer. Det er viktig å forstå hverandre og være en del av et fellesskap, men mest av alt er det viktigst å bevare det Norske språket.
Bildet har jeg laget på siden http://www.wordle.net/ . Det består av engelske ord og uttrykk som jeg bruker nok så ofte.
Jeg har lest boken "Kjære John", og dette er en bok jeg absolutt vil anbefale. Det er den amerikanske forfatteren Nicholas Sparks som står bak boken, der original tittelen er ”Dear John”. Det er noe av det mest gripende og rørende jeg har lest. Boken er lettlest og fortelles av hovedpersonen selv.
"Kjære John" handler om soldaten John som treffer sin store kjærlighet, Savannah. De faller pladask for hverandre og ingen av dem har følt noe slikt som det de nå føler, noen gang tidligere. Men alt er ikke bare fantastisk. 11.september forandrer alt. John føler at det er hans plikt som soldat å dra ut i tjeneste, til tross for at han egentlig var i ferd med å avslutte sitt opphold, og klar for å vende hjem til Savannah. Han er så lenge borte fra henne, at hun forelsker seg i en annen. Brevet hun skriver starter med ”Kjære John”. Disse ordene knuser et hjerte og forandrer to liv for alltid. Da John vender tilbake, innser han at Savannah, som nå er gift, fortsatt er hans store kjærlighet, og han må ta sitt livs vanskeligste valg.
Boken går over flere år og handler om livet til John og hans sterke kjærlighet til Savannah. De møttes da de var i starten av 20årene, og videre følger vi de to i 7 år. Som sagt er boken veldig lettlest og dette gjør at opplevelsen av boken blir en helt annen. Man blir fanget av handlingen og det er god flyt i boken. Beskrivelsen av hva hovedpersonen føler, er helt fantastiske.
Hver fredag har vi en liten lesestund på skolen. I disse timene har jeg blant annet lest boken ”Øya”. Skrevet av Victoria Hoslop og oversatt til norsk av Jan Schei. Boken ble gitt ut i 2008, så det er en ganske så ny bok. I det meste av handlinen i boken befinner vi oss på de greske øyene.
Boken handler om at moren til Alexis, Sofia, aldri har fortalt noe om fortiden sin. Det eneste hun sier, er at hun vokste opp i en landsby på Kreta før hun flyttet til London. Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta for å finne ut mer om morens hemmelige fortid. Da hun drar får hun et brev av moren, som hun ber henne levere til en gammel venninne. Da hun kommer til denne lille landsbyen, Pláka, oppdager Alexis at den ikke ligger langt fra den forlatte øya Spinalonga, en øy som var bebodd av spedalske for mange år siden. Når hun møter morens gamle venninne, Fortini, får hun høre historien om oldemoren Eleni og døtrene hennes, og en familie som var rammet av tragedier, kriger og lidenskap.
Dette er en bok som er fylt med sorg, tragedier, håp og kjærlighet. Det er en nydelig historie som blir fortalt på en troverdig måte. Boken er delt opp i tre deler, der historien blir fortalt i både fortid og nåtid. Man føler seg som en del av historien og familien som følges, til tross for at mye av den handler om hendelser som er langt tilbake i tid. ”Øya” er en bok jeg absolutt vil anbefale folk å lese.
Vi har fått i oppgave å skrive om en musikkvideo. Grunne til dette, er at vi har om sammensatte tekster i Norskfaget. Jeg har valgt "Hero of War" av det amerikanske punk rock bandet, Rise Against. Sangen ble gitt ut i januar 2008 og kommer fra albumet ”Appeal to Reason”. Denne sangen er innunder sjangeren rock, og den er aktuell for alle aldersklasser.
Sangen handler om en gutt som blir bedt om å dra ut i krigen av faren sin. Han blir med i hæren og forteller oss hvordan han blir trent opp for å dra til krigen i Irak. Gutten forteller om alt det forferdelige de gjør, fra det å skyte sivile, til det å torturere andre mennesker. Han kjemper for sitt fedreland og er sikker på at han vil bli sett på som en helt, når han kommer hjem.
Musikkvideoen er lagd og regissert av Meriert Avis. Videoen er laget slik at det vokalisten synger om, blir vist i bilder. Dette er vekselvis med at vi ser han synge. Vi får se sterke bilder fra krigens onde sider. Vi får også se bilder av en ung mann som virker nok så frustrert. Dette er den sammen mannen som er i krigen, bare her har han hår, noe som tyder på at det er etter at han har kommet hjem igjen. Man får inntrykk av at han ikke får sove på grunn av alt han har gjort og opplevd under tjenesten i krigen. For eksempel i 4. vers der han synger:
"They took off his clothes They pissed in his hands I told them to stop But then I joined in We beat him with guns And batons not just once But again and again"
Dette er et eksempel på at man kan ende opp som et produkt av omgivelsene man er i. Soldaten har først medfølelse for offeret, men etter hvert trekker gruppepresset han inn i situasjonen. Han visste at det han og de andre gjorde var galt, men likevel, ble han med.
Senere i videoen, og sangen, kommer det en kvinne mot soldatene. Gutten ber henne om å stoppe. Kvinnen gjør ikke som han sier, og blir skutt. I det hun faller i bakken, ser han at hun holder et hvitt flagg.
Det hvite flagget som kvinne bar med seg, kan være et symbol på fred. Videre i sangen får vi vite at gutten drar hjem igjen med et flagg. Et flagg han er stolt av, og det eneste han stoler på. Dette er nok ikke det amerikanske flagget, men det hvite fredsflagget.
Noen vil nok si at denne sangen kritiserer soldater. Personlig mener jeg at den ikke gjør det. I en krig skjer det forferdelige ting, og folk gjør ofte feil. Jeg tror det er akkurat dette Rise Against ønsker å formidle. Meningen med denne sangen er å beskrive den stoltheten mange soldater har når de tar valget om å bli med i hæren, så vel som det at man lett kan bli et produkt av den situasjonen en er i.
Jeg valgte denne videoen, fordi jeg liker sangen veldig godt. Hvis en lytter til den et par ganger og legger ordentlig merke til teksten, er den virkelig til å få gåsehud av. Videoen til sangen er absolutt med på å forsterke inntrykket. Det er en stor sammenheng mellom miljø, musikk og sangtekst. Videoen er med på å beskrive det som skjer i sangen på en veldig god måte. Dette gjør at sangen blir enda mer betydningsfull og rørende.
Nettsamfunnet "facebook" har eksplodert noe enormt de siste årene. Det er faktisk så mye som over 300 millioner brukere. Enkelte personer bruker dette nettstedet som en slags "dagbok", der de forteller hva de gjør etter punkt og prikke. Det er vanlig å legge ut bilder, der mange av de er fra helgens fester eller middager. De inneholder som ofte flere ansikter enn bare ansiktet til den som har lagt de ut. I motsetning til mange andre nettsamfunn, bruker folk fulle navn, i stedet for kallenavn og den slags. Du kan også merke bildene du legger ut med navn på alle de som er avbildet. Alle vennene dine kan se bildet, samt alle vennene til de andre som er avbildet. Dette på tross av at du ikke har noe kjennskap til disse personene. I tilegg, hvis noen legger inn en kommentar på bildet, kan også vennene deres igjen se bildet og kanskje også hele albumet.
Som oftest er bildene av venner og familie, men likevel skal man være forsiktig med å legge ut slike bilder. Egentlig er det ikke lov til å legge ut bilde av en annen person på internett uten personens samtykke. Det er akkurat de samme reglene som gjelder for pressefotografer som for privatpersoner.
Det kan være ufattelig morsomt med festebilder og bilder der folk dummer seg ut nå, men senere når festen er glemt og livet har gått videre er det kanskje ikke fult så morsomt om bildene dukker opp igjen. Bildene kommer nemmelig til å være tilgjengelig lenge.
Fortiden jobber vi med lyrikk på skolen, og i forbindelse med dette skal vi sammenlikne to rockesangere. Den ene er ”Jeg er redd” av Jokke og Valentinerne, mens den andre er ”Tyven tyven” av Dumdum Boys.
Her kan du høre ”Jeg er redd”:
Her kan du høre ”Tyven tyven”:
Fokuset i disse to sangene er ganske så forskjellig. I ”Jeg er redd” er livet til den som forteller i fokus, der sangen starter med at han vokser opp i et trygt og godt hjem, hvor alt er bra. Deretter følger vi fortelleren til et nytt og ukjent sted. På mange måter kan man si at sangen er en oppvekstfortelling som vi alle kan kjenne oss igjen i. Fortelleren møter flere og flere folk, men finner etter hvert ut at han aldri kan komme så godt innpå dem som han gjerne vil. I ”Tyven tyven” er historien derimot at en tyv stjeler øyenstenen til fortelleren. Dette skjer parallelt med at en ljå gjør akkurat det samme.
Språket i ”Jeg er redd” er lett og hverdagslig. Det er rett fram og lett å forstå. På mange måter virker hele sangen nokså tilfeldig. Ved første øyekast, er det hverken synlig system i versene eller verselinjene. Men ser man litt nærmere på oppsette finnes det et system på en litt merkelig måte. De lange verselinjene i et vers er parallelle med de samme verselinjene i et tilsvarende vers.
I ”Tyven tyven” er språket noe mer gjennomtenkt, men likevel ikke komplisert eller vanskelig å forstå. På samme måte som at språket virker mer gjennomtenkt er også måten versene er bygd opp mer strukturert. Samtidig som at en setning går over flere verselinjer.
Videre vil jeg si litt om bruken av språklige virkemidler i disse to sangene. Virkemiddelet kontrast, står sentralt i ”Jeg er redd”. Hvis vi for eksempel ser enda litt nærmere på versene, så er alle versene bygd opp med en positiv undertone helt til siste verselinje, da det bygger seg opp mot noe litt mer dystert.
I ”Tyven tyven” er virkemiddelet symbol mer brukt. Øyenstenen kan være et symbol på noe sårbart, noe uerstattelig. Ljåen kan for eksempel da være et symbol på tyven som stjeler med seg det uerstattelige til dødsriket. Det står at om ljåen skulle hatt en sjel, ville det ha vært sjelen til en skjære. Skjære er her symbol på noe ondt og slemt. Sangen inneholder også besjeling (det å gi menneskelige egenskaper til noe ikke menneskelig). Det står blant annet at han spjærer den åpne himmelen. Her gis himmelen en menneskelig egenskap.
Jeg skal nå gå litt videre til å snakke om bruken av rim i disse to sangene og hvordan tekstene henger sammen med musikken. I både ”Tyven tyven” og ”Jeg er redd” er det for det meste brukt parrim, men også halvrim. Det er heller ikke alltid at rimene rimer.
Når det gjelder musikken, så synes jeg den passer godt til temaet i ”Tyven tyven”, men etter min mening så henger ikke musikken og teksten i ”Jeg er redd” sammen. Musikken er nokså munter og glad, noe som ikke helt passer til tekstinnholdet og temaet, til tross for at mesteparten av teksten er nok så munter. Men om en tenker litt nøyere over dette, kan musikken fungere som en kontrast til tekste.
Begge sangene handler på hver sin måte om tap, ensomhet og lengsel. I ”Jeg er redd” er det tapet av det trygge og gode som gjelder. Fortelleren føler seg ensom og lengter etter trygge omgivelser. Mens i ”Tyven tyven” er det tapet av det uerstattelige og det å miste en man er glad i som er handlingen. ”Tyven tyven” er en sang som er skrevet av Kjartan til Prepple. Han skrev denne sangen etter at Prepple hadde mistet sin lille datter.
På skolen har vi om lyrikk og vi fikk i oppgave å lage to vinterdikt. Da vi skrev det ene diktet, tok vi utgangspunkt i et par lapper vi hadde skrevet med ord som minnet oss om vinter. I det andre diktet som heter "Et forfrosset dikt" tok vi utgangspunktet i diktet "Et uansvarlig dikt" av Kolbein Falkeid.
KULDEKREM OG KVIKKLUNSJ
Inne har vi det trygt
Vi er helt uten frykt
Med varmen fra vår snølykt
På vindu dannes isroser, Mens vi sitter ved peisen og koser.
Om vinteren har vi ferie
Og sitter inne å ser på en random serie
Fordi vi blir syke av en bakterie
Vi kler oss med ull når det er frost
Men vi foretrekker lacoste
Vi måker våre skispor
På vår kjære moder jord
Slik som vi gjorde i fjor
Det knitrer i peis og kaffen er varm
Dette er en del av vinterens sjarm
ET FORFROSSET DIKT
Vinterdiktet
Kom hutrende inn i Asker sentrum midt i Januar
Det bar et juletre under armen
Og stjerna i kjeften
Føttene var blå av kulden men de fortsatte å gå
Ikke alle syntes jula var forbi
Mange beefe liergutter mente at det
Var da temmelig mange random ord uten mening på slutten av dette vinterdiktet -
jaha
Vi har fått I oppgave å velge en sang der vi skal analysere teksten. Jeg har valgt en sang jeg liker veldig godt, nemmelig "Waiting on the world to change". Den er laget av John Mayer og er den første singelen som er sluppet til albumet Continuum. Det er en bra låt som har et viktig budskap samtidig som den er fengende og fin. Albumet ble gitt ut i 2006.
”Waiting on the world to change” har et politisk og samfunnsrettet budskap i seg. Sangen handler om John Mayer sin generasjon og deres passive holdning til dagens samfunn, og det at de ikke viser entusiasme og jobber nok for at det skal skje en endring i verden. Mayer synger at de ser alt som går galt i verden og med de den blir ledet av:
Now we see everything that's going wrong With the world and those who lead it We just feel like we don't have the means
To rise above and beat it
Det kommer frem at de føler seg maktesløse og har mangel på tro om bedre tider. Følelsen av at de ikke har makt nok til å gjøre en endring fører til misnøye og gjør at de mister lysten til å gjøre en innsats. Sangen handler mye om det at det kun er de som står ved makten som kan gjør noe og at alt det alle andre gjør ikke får noen betydning. Han synger at en dag kommer hans generasjon til å styre verden og at de fortsatt venter på en endring. Dette kan tyde på at han mener at når de kommer til makten vil alt bli bedre, fordi de nå har sett alt som går galt og derfor vet hva de skal gjøre for å få til en positiv endring.
One day our generation
Is gonna rule the population So we keep on waiting Waiting on the world to change
Rett og slett er dette en fin, sinnefri sang om en nok så missfornøyd generasjon. Sangen inneholder altså direkte samfunnskritikk. Tekst og musikk henger godt sammen, men det tyder ikke på at det er brukt noen rim i sangen. Gjentakelse er det derimot mye av. Settningen "We keep on waiting, waiting on the world to change" kommer igjen og igjen, noe som fører til at det blir en "rød trå" gjennom hele tekstes. Det har vær stor etterspørsel etter sangen i mange tv-programmer, veldedighets arrangementer og andre hendelser, på grunn av temaet.
Her kan du se og høre John Mayer synge ”Waiting on the world to change”:
”Det er typisk norsk å være god” er et kjent sitat av Gro Harlem Brundtland. Mange mener at sitatet er et tegn på den norske selvgodheten og det har vært mye latterliggjort opp gjennom årene. Personlig synes jeg at det er et nok så artig sitat. Vi nordmenn er et underlig folkeslag, som til tider kan tro at vi er verdens navle, noe vi overhodet ikke er. Vi betyr rett og slett ikke så mye i verdenssammenheng som vi nok gjerne skulle ønske..
Personlig er nok ikke jeg en av de som låner flest ord. Jeg synes det er viktig at Norge holder på språket sitt, for det er en stor del av kulturen vår. Samtidig mener jeg at det må være lov å låne litt herfra og derfra. Litt miksing i språket gjør at vi kommer oss nærmere andre land og kulturer. Det er viktig å forstå hverandre og være en del av et fellesskap, men mest av alt er det viktigst å bevare det Norske språket. 
