Jokke og Valentinerne mot Dumdum Boys

Fortiden jobber vi med lyrikk på skolen, og i forbindelse med dette skal vi sammenlikne to rockesangere. Den ene er ”Jeg er redd” av Jokke og Valentinerne, mens den andre er ”Tyven tyven” av Dumdum Boys.

Her kan du høre ”Jeg er redd”:


Her kan du høre ”Tyven tyven”:

Fokuset i disse to sangene er ganske så forskjellig. I ”Jeg er redd” er livet til den som forteller i fokus, der sangen starter med at han vokser opp i et trygt og godt hjem, hvor alt er bra. Deretter følger vi fortelleren til et nytt og ukjent sted. På mange måter kan man si at sangen er en oppvekstfortelling som vi alle kan kjenne oss igjen i. Fortelleren møter flere og flere folk, men finner etter hvert ut at han aldri kan komme så godt innpå dem som han gjerne vil. I ”Tyven tyven” er historien derimot at en tyv stjeler øyenstenen til fortelleren. Dette skjer parallelt med at en ljå gjør akkurat det samme.

Språket i ”Jeg er redd” er lett og hverdagslig. Det er rett fram og lett å forstå. På mange måter virker hele sangen nokså tilfeldig. Ved første øyekast, er det hverken synlig system i versene eller verselinjene. Men ser man litt nærmere på oppsette finnes det et system på en litt merkelig måte. De lange verselinjene i et vers er parallelle med de samme verselinjene i et tilsvarende vers.
I ”Tyven tyven” er språket noe mer gjennomtenkt, men likevel ikke komplisert eller vanskelig å forstå. På samme måte som at språket virker mer gjennomtenkt er også måten versene er bygd opp mer strukturert. Samtidig som at en setning går over flere verselinjer.

Videre vil jeg si litt om bruken av språklige virkemidler i disse to sangene. Virkemiddelet kontrast, står sentralt i ”Jeg er redd”. Hvis vi for eksempel ser enda litt nærmere på versene, så er alle versene bygd opp med en positiv undertone helt til siste verselinje, da det bygger seg opp mot noe litt mer dystert.

I ”Tyven tyven” er virkemiddelet symbol mer brukt. Øyenstenen kan være et symbol på noe sårbart, noe uerstattelig. Ljåen kan for eksempel da være et symbol på tyven som stjeler med seg det uerstattelige til dødsriket. Det står at om ljåen skulle hatt en sjel, ville det ha vært sjelen til en skjære. Skjære er her symbol på noe ondt og slemt. Sangen inneholder også besjeling (det å gi menneskelige egenskaper til noe ikke menneskelig). Det står blant annet at han spjærer den åpne himmelen. Her gis himmelen en menneskelig egenskap.

Jeg skal nå gå litt videre til å snakke om bruken av rim i disse to sangene og hvordan tekstene henger sammen med musikken. I både ”Tyven tyven” og ”Jeg er redd” er det for det meste brukt parrim, men også halvrim. Det er heller ikke alltid at rimene rimer.
Når det gjelder musikken, så synes jeg den passer godt til temaet i ”Tyven tyven”, men etter min mening så henger ikke musikken og teksten i ”Jeg er redd” sammen. Musikken er nokså munter og glad, noe som ikke helt passer til tekstinnholdet og temaet, til tross for at mesteparten av teksten er nok så munter. Men om en tenker litt nøyere over dette, kan musikken fungere som en kontrast til tekste.

Begge sangene handler på hver sin måte om tap, ensomhet og lengsel. I ”Jeg er redd” er det tapet av det trygge og gode som gjelder. Fortelleren føler seg ensom og lengter etter trygge omgivelser. Mens i ”Tyven tyven” er det tapet av det uerstattelige og det å miste en man er glad i som er handlingen. ”Tyven tyven” er en sang som er skrevet av Kjartan til Prepple. Han skrev denne sangen etter at Prepple hadde mistet sin lille datter.

(Bildene er hentet fra Flickr)